juni 21, 2011

Voldtægt som strategi

Det er ikke bare i Afrika voldtekt anvendes som strategisk våpen i krig og borgerkrig. Primitive tobeinte udyr forekommer så mange steder, og Europa har fått oppleve sin rikelige andel. Det klassiske eksempelet er og blir russernes erobring av Tyskland, der voldtekten var systematisk, ordinert av øverste politiske ledelse, som ettertrykkelig og varig underkuelse av det tyske folk.  Millioner barn og kvinner ble traumatisert for livet som følge av overgrepene. Det er nettopp kommet ut en biografi av forbundskansler Helmuth Kohls hustru Hannelore, som ble offer for massevoldtekt av russiske soldater da hun var 12 år gammel, mishandlet og invalidisert. Ugjerningen forfulgte henne livet ut, minnene og smertene, fysiske som sjelelige, skammen og fortielsen drev henne til selvmord i 2001. Millioner navnløse måtte leve med sine traumer livet ut, men mange valgte å gjøre slutt på pinslene.

Nå opplever vi det samme i Norge. Ikke som en flodbølge, som da Den Røde Hær veltet inn over Tyskland, men mer som en geriljakrig, som forpostfektninger, kanskje for at vi skal få venne oss til tilstandene, og forsone oss med skjebnen som hærtatt folk. Det er selvsagt kvinnene det går ut over, men også mennene blir rammet: Voldtektsforbryterne, enkeltvis eller i gjenger, demonstrerer at vi ikke har mannsmot til å verne våre døtrer, hustruer, kjærester, knapt nok våre mødre, at samfunnet ikke har evne eller vilje til å sørge for elementær trygghet for sine borgere.

Tross krampaktige forsøk fra innvandringsindustrien og tilhørende politikergrupper på å dekke over de uhyggelige realitetene VET VI hvem som gjennomfører disse avskyelige overgrepene. I tillegg til beskrivelse av hudfarge og ansiktstrekk beretter ofrene at gjerningsmannen/-mennene snakker gebrokkent norsk. Udyrene må da enten ha oppholdt seg her i landet over noen tid, og/eller myndighetene har spandert språkkurs, “integreringskurs” på vedkommende. Det kunne vært annen kunnskap som burde vært prioritert, som for eksempel at voldtekt ikke hører inn under omgangsformene i Norge.

Først og sist er dette et politikeransvar. Vi burde aldri sluppet disse menneskene inn i landet, og de ansvarlige må antas å ha såpass kjennskap til de land og de mennesker det gjelder at de VISSTE hva de utsatte oss for da de åpnet dørene, og i tillegg pengebingen: Her skal alle fritt få dekket sine materielle og seksuelle behov. Faen spare!

BJARNE DAHL
Høvik