(nogle uger gammel artikel:)
Et drama i hverdagen opptar for tiden rettsapparatet, mediene og folkemeningen i Tyskland. En 77 år gammel mann, krykkebruker etter implantering av kunstig kneledd, ble overfalt i sitt hjem av 5 maskerte innvandrerungdommer, mishandlet og ranet. Etter grov mishandling og med pistol mot pannen ga den gamle mannen fra seg lommebok og nøkkelen til pengeskapet. I opphisselsen, under ransakingen av huset etter smykker og andre frynsegoder, kom ransmennene til å utløse alarmen – den gamle hadde vært ranet før, og i tillegg til alarmanlegg hadde han lagt en ladd pistol innenfor rekkevidde. Da de fem forsøkte å flykte, kom han seg løs, og skjøt etter dem. Han traff én, en 16 år gammel kosovoalbaner, som døde på åstedet.
De andre fire ble tatt av politiet i Neumünster. Én til var kosovoalbaner, to tyrkere, og én kongoleser, trolig en representativ blanding av innvandrerbefolkningen på stedet, alle 16-17 år gamle. Politiet slo raskt fast at dette var gamle kjente: alle var dømt flere ganger for overfall og ran, narkotikasaker. Offeret hadde hatt god grunn til å frykte for livet.
Familien til den avdøde satte omgående frem krav om tiltale og straff, det var så opprørende, så rasistisk at en gammel og steinrik mann tok igjen ved voldelig overfall i eget hjem, og skjøt en så prektig ungdom. Rett nok ble det påvist at solskinnsgutten hadde en rekke domfellelser bak seg, var utvist av skolen, arbeidsledig, sov hele dagen og belå tyske jenter om nettene – deres egne jenter er som kjent tabu, nåde den som så mye som ser på dem. Foreldrene hans henvendte seg direkte til justisministeren og krevde livstidsdom, intet mindre. I påvente en mulig tiltale har klanen opprettet en slags likvake utenfor hagegjerdet til offeret, med et alter, bilde av ransmannen som falt på sine gjerninger, blomster og skrik og skrål. Det har ikke manglet på drapstrusler, varsel om blodhevn.
På den andre siden har tyske røster ytret beklagelse over at han ikke hadde skutt samtlige.
Det skulle ikke forbause om de vinner frem, rettsoppfatningen er om lag like pervers i Tyskland som i Norge. Men dette dramaet er bare det foreløpig siste av en rekke overgrep som tyskerne og andre har opplevd, og som serberne hadde måttet leve med i årtier, inntil de mistet tålmodigheten, og forsøkte å sende inntrengerne tilbake til Albania. Som takk for tiltaket satte US Airforce og betegnende nok Luftwaffe i gang bombingen av Beograd, og tvang serberne til å avstå store deler av sitt kjerneland til de notorisk ondsinnede naboene. Det lå nok storpolitikk i det: Europa SKAL ta imot muslimenes befolkningsoverskudd, og europeerne SKAL finne seg i et samliv med kniven på strupen. Sånn sett er det en bitter ironi i at Tyskland har fått sin rikelige andel av de menneskene landet enda en gang overfalt Serbia for. Den gamle krøplingen i Neumünster får slå seg til tåls med at det var en av hans store landsmenn som fant på begrepet “realpolitikk”.
I disse dager har de kappekledte håndlangerne til de politiske storforbryterne/forbryterske storpolitikerne fått klørne i den serbiske generalen som gjorde mest for å holde muslimene ute av Europa. Rettsforfølgelsen avslører hvor lite politisk klarsyn som råder i de herskende kretser. Jeg håper helsen holder hos den gamle krigeren, og at han får komme til orde og forklare verden at det som skjedde i Serbia i går vil skje i Europa i morgen.
Lørdag 04. juni 2011
