FMI's hovedside (Folkebevegelsen mot islamisering)
Skrevet av Bjarne Dahl, Bærum.
Til alle tider og på alle kontinenter har det vært motsetninger mellom ulike folkegrupper. Historien beretter om de gamle assyrerne og babylonerne, om perserne, mongolene og andre krigerfolk og deres behandling av militært underlegne naboer, de gikk grundig og gruelig til verks.
I Afrika var slavehandelen grunnlaget for bruttonasjonalproduktet i mange land: høvdingene solgte sine undersåtter, eller fanger de tok under slavejakt hos naboene, og araberne kjøpte i tusen år før europeerne meldte seg i markedet. De behandlet dem også som nettopp slaver, og svarte slaver og spesielt slavinner er gjennomgangsfigurer i klassisk arabisk litteratur, som en del av hverdagslivet. Behandlingen av sanfolket i Sørafrika lenge før de formastelige boerne innfant seg var rystende. Zuluene terroriserte enorme landområder, en skrekk for underlegne naboer. En nøktern beskrivelse av kastesystemet i India gir en leser frysninger, den overgår det meste av det vi forbinder med «rasisme». Det var ikke bedre i det som siden ble kalt Den nye verden: Inkaene var et nådeløst herrefolk, og aztekerne i dagens Mexico overgikk det meste i grusom håndtering av kulturelt og fremfor alt militært tilbakestående nabofolk. Det må være hold i påstanden om at denne grovsorteringen har vært og til dels fortsatt er alminnelig utbredt i den vide verden utenfor kongressalene.
Men selvfølgelig er all slik ydmykende, brutal og grusom behandling av medmennesker forkastelig, og den er forferdelig når den utøves av hvite. Da er det rasisme må vite, og fordømmes av hele koret av korrupte statsledere, som selv prediker rasehat og klassehat i sine egne land, men raser over innfødte i Europa som hevder husbondsrett på egen grunn, og ikke krever annet av andre folkeslag enn at de holder seg hjemme.
