Biskop Per Oskar Kjølaas i Nordnorge plejer ved det nye kirkeårs begyndelse - det vil sige den 1. advent - at samle alle medarbejdere etc. og holde en tale. Den 30. november 2008 stillede han således sin himmelråbende uvidenhed, dumhed og naivitet til offentlig skue:
”Nylig ble nyheten om at det planlegges bygging av en moske i Tromsø sluppet ut. Dette har ført til mange reaksjoner, både for og imot. Mye grums har også kommet frem fra folkedypet. Det som skjer, er en helt naturlig utvikling. Det flerkulturelle Tromsø får et nytt tydelig symbol. Vi har religionsfrihet i dette landet, og Tromsø by har erklært seg som antirasistisk og åpen by.
Jeg ønsker ikke noen motsetning mellom kristne og muslimer i denne byen. Det er ikke noe grunnlag for det. Her kan vi leve i fred, fordragelighet og respekt side om side. Uansett vil den muslimske menigheten bli en minoritet. Om de får et praktbygg i byen, må vi bare glede oss over det. Det er ingen trussel mot noen.
Kristne og muslimer kan stå sammen om flere ting: for eksempel i etiske spørsmål, i kampen mot fattigdom og lidelse og at man skal elske sin neste. Det fikk vi høre av den muslimske representanten under gudstjenesten på Verdens miljødag i fjor.
Men vi skal ikke underslå at kristendommen og islam er to forskjellige religioner. Kristendommen er bygget på en fortelling om svikt og svakhet da Jesus døde på korset. Islam er derimot bygget på en fortelling om prøvelse og triumf. Islam setter spørsmålstegn ved historien om Jesu død slik vi kristne forteller den. Det er et spørsmål som stadig eksisterer mellom våre religioner.
Kanskje kan bygging av en moske i Tromsø føre til at flere tenker gjennom sin kristne identitet og tro. Det vil være et positivt relsultat av en ny moske i byen.”
